Ikke bare frø

Bildet viser litt av Aconitum hemslyanum 'Red Wine'. Hos meg står den plassert litt skyggefullt, og mer fuktig enn tørt. I sommer, hvor det var heller kjølig, ble den godt over 3 meter og har blomstret voldsomt. Absolutt en av mine favoritter!

Så noen tanker om min kjedelige blogg. Ja for det er den jo. Den omhandler kun hagerelaterte ting. Til overmål er alt relatert til det som skjer i min hage. Selvsagt er det kjedelig for alle som ikke er svært interessert i hage, eller som kjenner meg. Det finnes noen andre kjedelige blogger på hagegals bloggliste, det er blogger jeg følger med på. Det gjør jeg fordi de omhandler hageaktiviteter, som jeg faktisk kan lære noe av og som ikke minst inspirerer meg. I tillegg leser jeg bloggene til personer jeg mer eller minde kjenner, med andre ord de jeg har iallefall en ørliten personlig relasjon til.

Av og til lar jeg meg engasjere av det som ikke er hagerelatert i bloggene. Da særlig når jeg vet hvem det er som skriver bloggen, eller temaet er av en karakter jeg lar meg berøre av. Jeg er helt sikker på at mitt privatliv ikke er av allmenn interesse, jeg vil ikke blottlegge hverken meg selv eller andre som står meg nær på www. Familiesituasjon, helse, økonomi, nettverk osv er private områder, selvsagt kan personlige opplevelser og erfaringer også fra private områder ha generell interesse. Noen kan selvsagt være i et "bloggnettverk" hvor man kommuniserer med / oppdaterer hverandre, og ikke er så opptatt av at resten av verden har innsyn. Selv om man ikke har "noe å skjule", og bare skriver litt om "ufarlige ting", så vil de som følger en blogg over tid kunne kartlegge svært mye om både den som skriver og dens nære omgivelser. Hvordan man skal forholde seg til dette, må den enkelte blogger avgjøre.

Det har vært innlegg i blogger som har vært svært personlige, men med en form og et innhold som har påvirket lesere og utgjort en positiv forskjell på en forsvarlig måte. Men, fra tid til annen har jeg stanset lesingen av blogger, og tenkt "oops - får håpe det ikke er så mange som kjenner identiteten til denne bloggeren, for dette er så privat at jeg ikke trenger/vil vite det". Andre ganger har jeg som nevnt, beundret både mot og integritet hos den som skriver bloggen, når vanskelige temaer er tatt opp på en reflektert måte og inneholdet et budskap som burde nå mange.

Hvis jeg vil lese blogger til mennesker jeg ikke kjenner som omhandler annet enn hage, så oppsøker jeg ikke blogglista til hagegal. Det er imidlertid helt greit at hagegale skriver om "hummer og kanari" i bloggene sine, og står på hagegals liste. Det er ikke så mange bloggere på den lista, det er lett å få oversikt over de som skriver (mer eller mindre kjedelige) blogger som så og si bare omhandler hagerelatert stoff, og de som heller sjeldent nevnter noe om hage. I den sistnevnte gruppa følger jeg med i bloggene hos noen av de jeg vet hvem er. De som bare er et nickname på hagal kan jeg sporadisk kikke innom og raskt bla i for å se om det er noe av interesse der. Det er mine lesevaner. Hvilke lesevaner andre har, har jeg ikke noe med!

Jeg har oppfattet at jeg står i fare for å bli plassert i gruppen av "interesseløse", fordi jeg ikke ikke skriver om (eventulle) andre aktiviteter og interesser enn hage i "hagedagboka". Akk, for en skjebne ... Det blir vel ikke bedre av at jeg ikke offentliggjør mine meninger (ja, bloggen er en ytring i det offentlige rom ...) om "hva det nå måtte være som ikke er hagerelatert". Vel, det er nok noe både jeg og andre må/bør leve (godt) med.

Vel, vel - da har jeg skrevet mitt mest pesonlige innlegg noensinne. Det, til og med, uten at bloggen min ble mindre kjedelig av den grunn. I et eventuelt neste innlegg lover jeg å bare skrive om frø ;-)